Skippertak

Jeg kom til å tenkte på skippertak i går, da jeg så ordet på en lapp på et kjøleskap. Kom til å tenke litt i dag, og fant ut at jeg har gjort et skikkelig skippertak de siste dagene. Nå skal dere høre; for noen år siden ble jeg, som veldig mange andre, fascinert og revet med i "magiens verden." I Harry Potter, såklart? Har lest de første seks bøkene ut og inn, og kan dem nesten like godt som jeg kan replikkene i "A Cinderella Story."

Problemet er det, at noen ganger blir man lei. Lei av å lese, lei av matte, lei av fisk og lei av å strikke. Da den siste Harry Potter- boka kom ut, mønstret jeg rett og slett ikke energien til å lese den. Boka har vært omhyggelig diskutert rundt meg, mens jeg har lukket øynene og stappet fingrene i ørene. Når jeg nå har satt meg ned og bestemt meg for å lese boka (jeg fullførte den i dag) vil jeg jammen kalle det for et skippertak! Hverken J.K Rowling eller Harry skuffet, men da jeg leste siste ordet og klappa igjen boka, var jeg utrolig letta for at det ikke var flere magibøker igjen, og jeg føler jeg og Harry Potter er et avsluttet kapittel. For nå, iallefall. Hurra for skippertak.