Å få post

Æ har alltid vært gla i å få post. E ikke egentlig alle gla i å få post? Værtfall når enda bor hjemme, og det ikke kommer regninge og sånne ting. E like spennanes hver gang det ligg en pakke eller et brev å vente. Det e ikke alltid det e like morsomt når man ser ka man har fått da. Da æ va 6, og fikk brev i posten "Kjære Linda. Du er invitert til å tømme sparebøssen i Sparebank1. Hilsen Labb og Line," va det alltid stor stas. Etter æ ble 10, va det vel mer en skuffelse hver gang æ hadde fått post, og ble møtt med "kjære Linda, gratulerer med dagen. Hilsen Labb og Line." En anna klassiker e "Vi har reservert time hos tannpleier.." Den derimot, va vel alltid like upopulær. Dåkker skjønne poenget, det e ikke alltid man får det man vil ha. Tidligere i år, for eksempel, kom det jo en stor pakke hit, med mitt navn på. Pakke til mæ, tenkte æ å reiv den opp. Ka e det som møte mæ? Hele salmeboka i klarinettnota. Selvfølgelig kom det en pakke fra ho mor noen uke etterpå, som fremkallte litt mer entusiasme enn klarinettnotan.
Av anna post som har kommet til mæ her, e det mest karakterkort og EF-avise. Alltid en skuffelse, med andre ord, og ikke nåkka å trakte etter.
IDAG når æ kom inn på rommet mitt lå det et brev på senga. Fra EF. Sikkert bare sånn "Buhu, trist at året er omme, skriv en artikkel i avisa vår og vinn en premie." Nei. Det æ prøve å fortelle dåkker, folkens, e at det her va et brev æ ble utrolig glad for. Istedenfor å skrive alt det her, så kunne æ vel egentlig bare skreve; Æ HAR FÅTT FLYBILLETTAN MINE!