My first football game

Nå er vi kommet til en dag jeg aldri hadde trodd skulle komme. Etter det nok så korte innlegget tidligere i dag fikk dere kanskje inntrykket av at football ikke er helt min greie, og at det ikke akkurat er noe jeg skjønner meg på? Vel, nå har jeg akkurat kommet hjem fra mitt aller første home game, og det var awesome! Knallmorsomt!

I starten skjønte jeg ikke helt reglene, men det kom fort. I midten av kampen fant jeg meg selv skrikende med resten av mengden: GO Broncos, GO! Det er en egen spesiell stemning, med bandet som spiller og marsjer (det var så imponerende at jeg måtte ta noen opptak for å sende Tone), cheerleadere som er akkurat som på film, og the Bronco belles. Og så resten av skolen på tribunene, hylende som om det gjaldt både liv og død og hele pakka.

Pluss at det var skikkelig konkurranse mellom korpsene, det var litt festlig. Hvem spiller høyest og best? Så når det andre korpset startet å spille, la hele korpset vårt seg ned på tribunene og lata som de sov. Når det andre korpset slutta å spille, ”våkna” de liksom og strakk litt på seg før de fortsatte å levere heftige rytmer til tusen.

Ingen hadde særlig høye forventninger til kampen i dag, alle har gått rundt og sagt at jaja, vi kommer nok til å tape i dag. Broncos tapte stort for dette laget (som jeg dessverre ikke vet hva heter) i fjor. Men guess what? I dag vant de! 36-19! Noe som gjorde det ekstra moro.

Lett at jeg skal på neste kamp, og kampen etter der, og etter der.
Bare en ting å si; this is the American way!